Salat med pæreskinke og mango

Med resten av pæreskinka fra forrige innlegg lagde jeg en salat. Det er godt med litt lettere mat etter tung julemat, synes jeg. Denne er litt spicy, så den får fart på fordøyelsen.

Salat

1/2 pæreskinke

1/2 salat (kinakål, eller annen)

1 mango

1 fennikel

2 vårløker

peanøtter

Dressing

1 dl. tropisk jus

1 dl. nøytral olje

1 lime

1/4 chili

1hvitløksbåt

2 ts. sukker

Fennikelen skal bakes i ovnen med litt salt og olje, på 200 grader til den er gylden og litt sprø i kantene.

 Imens blandes dressingen: hakk hvitløk og chili og ha oppi et glass med jus, olje og presset lime. Smak til med sukker.

 Hakk grønnsakene inkludert fennikelen og kutt mangoen og skinka i terninger. Knus peanøttene lett.

 

Ha i dressingen og bland alt. Jeg hadde også i litt pastarester for å få det mer mettende. Ris eller andre middagsrester kan også brukes.

Kokebokanbefaling

Dette er en kokebok vi har brukt mye i det siste: Norsk husmannskost av Tom Victor Gausdal. Den inneholder tradisjonelle norske oppskrifter, alt fra puspas og sildesuppe til grøt og tilslørte bondepiker. Ikke alt kan kanskje kvalifisere som 'husmannskost', men felles for alle oppskriftene er det er ikke noe fiksfakseri, råvarene kommer godt frem i hver rett.  Det er nok endel mat de fleste vil kjenne igjen, men også endel rariteter. Kokeboken vant Gourmand World Cookbook Awards i 2006, derav undertittelen "verdens beste kokebok".

Helnorske oppskrifter er vanskelig å finne, ofte virker det som om nordmenn skjemmes litt over egen matkultur, vi velger heller å spise noe semi-italiensk med pesto på enn lapskaus. Denne boken tar derimot utgangspunkt i maten som bestemoren din spiste når hun var liten. Og det blir godt!
Oppskriftene passer nok ikke for glutenvegrere eller folk med fett-fobi, her er det masse potet, brød, grøt og H-melk, og olivenolje er ikke å se. Men husmennene var vel aldri spesielt opptatt av slanking.

Det eneste jeg har å utsette på boken er at noen av oppskriftene kan være litt upresise. Ikke noe stort problem, men man må følge litt ekstra med på om suppa blir for tynn, eller om det er nok jevning, så det kreves at man er litt erfaren med matlaging fra før.

Denne kokeboken er en super julegave til matinteresserte som vil lære mer om norsk matkultur.

Surkål

Jeg hadde faktisk aldri laget surkål før, enda det er en av mine absolutte julefavoritter. Og det verste  er at jeg har lenge gått rundt og irritert meg over at det er så vanskelig å få brukt opp en hel kål.. Jaja, det er iallfall dødslett å lage!

Her sammen med kokt pæreskinke, potet og løksaus.

 

Surkål


1 kålhode (ca. 750 g.)

2-3 dl. vann/kraft

1 ts.  karve

1 ts. salt

1 Ss. eddik

1 ts. sukker

Kutt kålen i strimler og ha i en gryte lagvis med vann og karve. Hell over vann eller kraft. Kok opp og la småkoke til den ser surkålete ut, ca. 45 minutter. 

Pæreskinka er bare kokt i 40 minutter og skåret opp, så det er ikke noe spennende. Kokevannet brukte jeg som kraft til løksausen:

Løksaus

1 middels løk

1 Ss. smør

1-2 Ss. mel

2-3 dl. kraft

Stek løken gylden i smøret. Ha i mel og lag jevning. Rør ut med kraft, og la koke opp.

Where do I sign up?

Apprpos matkasting liksom:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Hedmarking-vil-gi-bort-7500-hons-til-studenter-7374467.html

Matkasting

Da jeg så denne artikkelen i Aftenposten fikk jeg lyst til å følge opp tråden fra forrige innlegg. Artikkelen handler mest om hvordan butikkenes 2 for 3-tilbud gjør at det kastes mer mat, fordi folk kjøper mer enn de faktisk klarer å spise opp. Jeg tror mange kaster litt ofte, og ikke er klar over hvor mye det faktisk er til sammen (51 kilo!). I sommer var jeg med på stand mot matkasting med Grønn Ungdom, og det er tydelig at det er noe som engasjerer folk, ingen liker sløsing. Men det holder ikke å skylde på butikkene, alle har et ansvar for å minske matsvinn.

Jeg kaster nesten aldri mat, dette er mine tips:

Planlegg innkjøp

Dette ikke bli sagt mange nok ganger. Hvis du planlegger hva du skal spise noen dager eller en uke framover reduseres matkastingen enormt (sammen med utgiftene). Lag en liste med hva du vil spise til middag på starten av uka, og planlegg innkjøp deretter. Det kan være lurt å planlegge noen enkle retter og noen mer kompliserte, sånn at du ikke ender opp med å stresskjøpe grandis på vei hjem fra jobb. Men notorisk uorganiserte mennesker som meg selv kan det også være lurt å ha endel basisvarer stående.

Lite råvarer, mye langtidsholdbare varer

 Du sparer både penger og miljø på å kjøpe inn råvarer og lage mat  fra bunnen av. Men problemet med råvarer er at de holder seg dårlig. Derfor lønner det seg å kjøpe inn bare akkurat det du skal brukr, ikke en kilo paprika fordi det er så billig og jeg kan sikkert bruke det til noe. Den paprikaen blir garanert stående innerst i kjøleskapet til den er grønn og lodden. 

Det som derimot er bra å kjøpe litt ekstra av er langtidsholdbare varer, som hermetikk og tørrvarer. De kan stå lenge og brukes med rester eller råvarer som holder på å bli dårlige.

Ta vare på maten

Lær deg å ta vare på maten på en fornuftig måte. Pakk inn pålegg, ta middagsrester i plastbokser, frys ned, eller hermetiser. Det er viktig at kjøleskapet er kaldt nok, og ikke pakk alt av grønnsaker inn i plast, da blir de fort fuktige og mugne. Etterkrigsgenerasjonen har dette nærmest som en ryggmargsrefleks, men vi som er unge i dag er dessverre vant til å bare kaste og kjøpe nytt. 

Noe jeg ofte gjør hvis jeg ser det er mat i kjøleskapet vi ikke får spist opp, er at jeg lager noe av det, og fryser ned. Gamle tomater kan brukes til tomatsaus, og grønnsaksrester er bra til kraft.

Lukt og smak, ikke dato

 Mennesker har gode sanser, nettopp for at vi skal kunne skille mellom mat som er spiselig og mat som er bedervet. Matprodusentene har strenge regler å forholde seg til, som gjør at datomerkingen gjerne er lenge før produktet faktisk blir dårlig. Dessuten tjener de jo faktisk penger på at forbrukerne ikke rekker å spise opp maten, og må kjøpe ny. Butikkene kaster gjerne maten flere dager før holdbarhetsdatoen har gått ut. På standen jeg var med på, på bildet ovenfor, er all maten innenfor eller samme dag som holdbarhetsdatoen. Alt sammen ble funnet i en container utenfor butikken.

Det er imidlertid lurt å være obs på forskjellen mellom best før og siste holdbarhetsdag. Hvis det står siste forbruksdag bør det som regel ikke spises etter den datoen, men de fleste varer har best før-merking, og da er det bare å bruke sansene for å prøve seg fram. Du smaker fort om melka er sur!

Lær deg å lage noe spiselig av nesten alt 

Mmm, gammel makaroni

Denne sier seg selv egentlig, hvis du har flere retter i reportoaret er det lettere å lage noe av alt det rare du har i kjøleskapet. Se til andre kulturer, ikke alle spiser brød til frokost, lunsj og kvelds, kanskje du kan lage en risrett eller en omelett til et måltid? Jeg prøver å gjøre det til et mål å få tømt kjøleskapet med jevne mellomrom. Noe som bringer meg videre til neste punkt:

Kjøp lite og bli sulten

Ok, det er halveis på spøk, men bare halveis. De fleste som har studert eller levd på lite budsjett har vel opplevd å sitte sultne og vente på neste studielån/lønning. Det er kjipt, men du blir veldig kreativ av å være sulten! Og plutselig virker den ostebiten veldig fristende sammen med litt pasta og ansjos. Hvis du følger noen av tipsene ovenfor vil du kanskje oppleve å sitte med et nesten tomt kjøleskap. Istedenfor å dra på butikken er det en god anledning til å prøve å lage noe av det du har. Hvem vet, kanskje du ender opp med en fantastisk ny rett? I verste fall blir du litt mettere.

Dyrk selv!

Omgå hele systemet og dyrk din egen mat. Det er vanskeligere å kaste noe du har slitt for å få fram, og du slipper noe svinn på veien.

Litt luksus og litt rester

I utgangspunktet vil jeg alltid vite hva som er i kjøleskapet før jeg drar på butikken. Det er en lur måte å unngå å kjøpe for mye. Hvis jeg kjøper en salat fks., men allerede har en halv en i kjøleskapet er det gode sjanser for at den ene blir liggende og ikke blir spist opp før den må kastes. Og det liker vi ikke!

Sånn ser kjøleskapet vårt ut: lite råvarer, noe pålegg, og mye sauser og smakstilsetninger med lang holdbarhetstid.

Men noen ganger drar jeg bare innom butikken uten å ha helt koll på hva som er hjemme, og noen ganger er det lammeskank for halv pris på ICA som bare venter på å bli laget på å bli braisert i øl med løk og selleri. Og da velger jeg å heller kjøpe inn litt for lite og se om det er noe som allerede er i kjøleskapet som kan brukes.

Denne gangen ble tilbehøret potet- og persillerotmos med en smørklump, og salat av en litt trist tomat, et slitent kålhode og løk. Alt var ting som allerede lå i kjøleskapet. Hadde jeg ikke brukt det, måtte det kanskje ha blitt kastet noen dager etter.

Ølbraisert lammeskank

2 lammeskanker
1/5 dl. mørkt øl
1 løk

1 stangselleri

1 laurbærblad

1 hvitløksfedd

frisk persille

timian

salt og pepper

(Oppskriften er en modifisert versjon av denne)

Brun lammeskankene i olje i en gryte. Ta dem til side og stek hakket løk og selleribiter i gryta. Når løken er gylden tas skankene tilbake i gryta. Hell på ølen, og ha på 0.3 dl vann, eller den mengden som skal til for å at de er nesten dekket. Kok opp, og la småkoke under lokk i 1.5 timer eller lenger. Hvis det er for mye kraft (is there such a thing..?) eller den er svak, kan den kokes inn en halvtimes tid uten skankene, men jeg trengte ikke det. 

Mos

4-5 poteter
1 persillerot
1 Ss creme fraiche/rømme/smør
salt og pepper 

Skrell potetene og persillerota, og kok dem møre. Mens de er varme moses de med en rotmoser. Vend inn valgte meieriprodukt og salt godt.

Server lammeskankene på en seng av potetmos med rikelig kraft og selleri. Lag en salat av det du har i kjøleskapet med en god vinagrette. Restemat trenger ikke være nitrist. :)

Hei

Har vært relativt stille fra meg i det siste fordi jeg har fått barn, faktisk. Hei Embla!

Derfor har det blitt endel mindre tid til å lage avansert mat og dyrke tomater og sånn, og ihvertfall å ta bilder og skrive om det. Men nå som ting har stabilisert seg litt mer her så håper jeg å få lagt ut noen oppskrifter og greier snart.

Noen dager før fødselen lagde jeg hermetisert tomatsaus. Det kom godt med når vi kom tilbake fra sykehuset og prøvde å venne oss til den nye hverdagen. Her er oppskrift:

Tomatsaus

4 bokser med tomat

2 løk

6 fedd hvitløk

1 raspet gulrot

1 boks tomatpure

1 Ss sukker

oregano

basilikum
salt og pepper

chili etter smak

Finhakk løk og hvitløk og stek gyllent i pannen. Ha i tomat og gulrot. Kok opp og la småputre i t minutter. Rør ut tomatpure for å få sausen tykkere. Smak til med krydder.

Ganske standard tomatsaus. Men så..! 

Sausen helles på sterile glass, nesten opp til kanten (steriliser glass, lokk og strikk i kokende vann). Hygiene er kjempeviktig her, du vil ikke ha botulisme. Ha deretter glassene i en kjele med vann, vannet skal dekke glassene helt og gå 3 cm. over. Det er lurt å ha et kjøkkenhåndkle i bunn for å unngå knusing. Koketid avhenger av hva du skal hermetisere, kjøtt skal fks. koke lenger enn syltetøy, og størrelsen på glassene. Jeg fulgte "Den rutete kokeboken" og anslo koketiden til 1.5 time på 85 grader. 

Når koketiden er over skal lokket være forseglet, det kan testes ved å prøve å åpne dem. Om lokket sitter så hardt at du må ta i skikkelig er det forseglet. Ett av mine glass ble ikke skikkelig forseglet pga. en dårlig låsemekanisme, da satte jeg det i kjøleskapet og spiste sausen neste dag. Hvis de er skikkelig hermetisert kan de settes i kjelleren eller et kaldt rom. Innholdet holder seg sannsynligvis over en atomvinter.

Kveite Szechuan

Denne matretten er et bidrag til den seneste utfordringen fra Matbloggsentralen. Utfordringen er et samarbeid med Raske Retter, en serie økologiske krydderblandinger fra ulike deler av verden. Jeg fikk tilsendt Laks Szechuan kryddermiks, og bestemte meg for å lage den med kveite, østerssopp, vårløk og spinat. Jeg ble positivt overasket over hvor krydret blandingen faktisk smakte, så jeg tilsatte ikke hvitløk, og kun chili uten frø. 

Jeg tenkte også at denne retten burde være relativt enkel å lage, så jeg brukte få ingredienser, til sammen tok det ikke mer enn 30 minutter.

Her er oppskriften jeg brukte:
Laks Szechuan kryddermiks 1 og 2

300 g. kveitefilet

150 g. østersopp

125 g. spinat

1 bunt vårløk

1/2 rød chili (uten frø)

1 lime

200 g. eggnudler

2 ss. olje

Laks Szechuan kryddermiks består av to mikser: én til steking og én til koking.  Jeg fulgte oppskriften på pakken, men brukte andre typer fisk og grønnsaker.

Del kveitefileten i munnfulle stykker (ikke for små, for da kan fisken lett bli tørr under steking). Skjær opp grønnsakene og soppen i passende biter. 

Krydderet til steking varmes opp i panna med oljen. Legg fisken i panna og stek på middels varme, akkurat så lenge at den får farge på utsiden, ca. 30 sekunder. Ta ut fisken og la den hvile.

 

 Stek deretter soppen i samme panne i fem minutter. Legg så til vårløken og chilien, og til slutt spinaten.

Når spinaten er surret myk, blandes kryddermiks 2 med 1,5 dl. vann sammen med grønnsakene. Småkok i 3-5 minutter, ta i fisken og kok ett minutt til.

 

 

Jeg serverte det hele med eggnudler og litt limesaft.

Rips og solbær III

Nok en oppskrift fra Hege på http://godtsuntogbillig.blogspot.no, nemlig rips-og solbærgele. Det er noe jeg husker godt at jeg spiste i barndommen, vi pleide å levere inn bær hos Askim frukt-og bærpresseri og kjøpe saft og gele. Lite visste jeg at det er så enkelt å lage gele selv, trenger ikke gelatin en gang!

Bærene has i en kjele, det er bare fint med litt blader.

 1 dl vann per kg bær.

Siden jeg ikke hadde umodne bær,  tilsatte jeg 1/2 dl sitronsaft til en kg bær.
(eplekart er også en god kilde til pektin - stivelse)

Kok opp og la koke i ca 3 minutter.

Sil blandingen igjennom en finmasket sil eller et kjøkkenhåndkle.
  når den er litt avkjølt presses all saften ut av bæra.
 Det er derfor lettest med ett håndkle som du kan lage ett knytte av og vri rundt for å presse saften ut...

Når blandingen er silt veies den,
 lik mengde sukker tilsettes (gjerne sukkerbiter).

Blandingen skal nå kokes opp igjen og bli til gele ;-)

Kok i ca 12-15 min,
test blandingen ved å dyppe en teskje i saften, 
den siste dråpen skal bli hengende igjen og forme en dråpe. 
Hvis ikke koker du litt til. 

Blandingen må IKKE koke mer enn 18 minutter !

Verdens beste gele er ferdig  :-)
-må gjerne prøvesmakes med nystekte vafler og rømme :-)

Nå har du selvfølgelig funnet frem rene glass og sterilisert dem (og lokkene) i kokende vann, 
tørket av dem og satt dem klare til å bli fylt...

Jeg fikk to 0.5 glass, samt en liten matboks med gele.

Fyll syltetøyglassene bredfulle, 

pass på at kanten fortsatt er ren, 
sett på lokket og sett glassene på hodet for å få ut eventuel luft. 
La de stå på hodet til de er avkjølt (minst 24 timer uten å røre),
 sett dem i kjeller/bod: mørkt og kjølig.

Gele, blåbærsyltetøy og saft.

Blåbær II

Det ble blåbærsyltetøy i år også.  Problemet med blåbær er at de inneholder lite pektin, så syltetøyet blir veldig flytende om det ikke tilsettes noe stivelse. Før har jeg hatt i tyttebær og sitron, men i år brukte jeg faktisk en teskje maismel, noe som funket ganske bra. Man får også kjøpt pektinpulver på butikken.

Blåbærsyltetøy

4 l. blåbær

1.4 l. sukker
(sitronsyre/pektin/maismel)

- Legg bær og sukker lagvis i kjelen og varm langsomt. La det koke foriktig i 15 min.

- Fyll syltetøyet på varme, sterile glass. Sett glassene på hodet i 24 timer.

1 stk. hermetisert blåbærsyltetøy.

Av min heller beskjedne menge blåbær fikk jeg to glass, ett ble satt i kjelleren, det andre ble spist opp samme kveld med pannekaker og ertesuppe:

Pus var også interessert i syltetøyet, selv om han ikke kan smake sukker:

meeh..

Høst

Nå er det høst, og det betyr norske epler, plommer og billig lammekjøtt.

Rips og solbær II

Yes, da fikk jeg tid til å lage litt greier av bærene jeg plukket. Det ble både saft og gele. Oppskriftene har jeg ganske så frekt kopiert rett fra Hege, med et par endringer. Jeg har omtrent 1/3 solbær og resten rips blandet.

Først ut er saften:

Første del av oppskriften blir solbærsaft, som kan fryses ned som den er eller tilsettes sukker for å få sirup.

Solbær (pluss rips)

Vann

Kjele

Stor bolle

Dørslag

Rent kjøkkenhåndkle/saftklede

Rene, steriliserte flasker

Ha bærene i en stor kjele, tilsett vann så det nesten dekker bærene, helst 1 del vann til 2 deler bær (veies). Kok opp og la koke noen minutter til bærene blir litt blekere. Skum av. La bærene stå og trekke noen timer eller over natten. Sil av med et håndkle, eller et saftklede. (Jeg kjøpte mitt på Jernia).

Saften kan nå kokes inn for å få den mer konsentrert. Frys ned hvis du ikke vil ha i sukker.

koker sirup og steriliserer glass

Mål opp saften og tilsett 1/3 del av vekten i sukker (f.eks. til 1 liter saft brukte jeg 300 g sukker)

Vil du ha den veldig søt bruker du mer sukker. 

Kok opp og la koke inn til blandingen er blitt litt tykkere, 

jo lenger du koker og jo tykkere den blir jo mer konsentrert blir også sirupen.

Hell den kokende sirupen på varme flasker, 

fyll de helt opp og skru på korken.

Sett de på hodet i minst 24 timer, ikke rør,  for å få ut eventuell luft.

Flaskene kan nå lagres.

Rabarbra

Det er noe typisk skandinavisk over rabarbra, synes jeg, noe med den lyse roa fargen og den milde syrlige smaken. Kanskje det har med minner om rabarbrasaft og rabarbrastilker dyppet i sukker fra barndommen. Her om dagen kjøpte jeg noen kilo rabarbra på butikken, og lagde både saft og rabarbragrøt. Selv om det føltes litt absurd å kjøpe en "plukk-i-hagen"-frukt som rabarbra, ble jeg veldig fornøyd med resultatet. Smak av sensomemr og nostalgi!

Oppskriften jeg brukte var hentet herfra.

1 kg. rabarbra

3 l. vann
2 dl. sukker

Kok opp rabarbraen i biter til den er mør (ca 10 min). Sil den i en sil eller et klede, og press ut den siste saften. Kok opp det hele med sukker og skum av. For en mer konsentrert saft kan den kokes inn.

Sil saften over på steriliserte flasker. Jeg fikk en og en halv flaske saft av en kilo rabarbra.

Rips og solbær

    

Enda mer bærplukking! I dag har jeg vært hos foreldrene mine og plukket rips og solbær fra hagen deres. Det er mange hager rundt omkring i landet som har frukttrær og bærbusker, men dessverre er det lite som blir plukket. I dag plukket jeg rundt to liter bær, takket være min trofaste bærplukker.

Planen er å lage saft og gele, fortsettelse følger..

Cheapskate

Når jeg startet denne bloggen var jeg så blakk som bare en student kan bli, så planen var egentlig å lage masse innlegg med masse billige matretter og restemat. Det ble egentlig ikke helt sånn, men for en måned siden omtrent var jeg og samboer på flyttefot, så vi bestemte oss for å lage en enkel og billig ukesmeny som kunne fryses ned. Vi kjøpte inn mat for under 300 kr, og fylte kjøleskapet med billige varer:

Jeg er heldig og har ingen allergier eller intoleranser, så jeg spiser alt mulig. Men jeg må jo bare innrømme at jeg er litt kresen, og vil helst ikke spise det samme to dager på rad, jeg foretrekker å variere, noe som kan være en utfordring på et stramt budsjett.

(ikke kjøp avocado.. det er dyrt)

Siden jeg har vært student ganske lenge har jeg god peiling på hva som er skikkelig billig mat, spesielt om man kjøper i store kvanta. Generelt sett er norskedyrkede grønnsaker billige (de som er dyrket ute, ikke i drivhus), poteter, løk, gulrøtter og alle mulige rotfrukter, jo styggere de ser ut jo billigere pleier det å være. Ett tips er å dra på innvandrerbutikker, de har gjerne godt utvalg av grønnsaker i løsvekt og bedre priser enn norske kjedebutikker. Det kan også være lurt å følge sesongene, kål og kålrabi er for eksempel utrolig billig på høsten.

Når det kommer til kjøtt og fisk er det lurt å se i flere butikker etter tilbud, noen butikker, som Rema 1000 fører produkter fra litt uvanlige produsenter, som noen ganger kan være mye billigere. Særlig kjøttdeig kan det være mye å spare på, men kvaliteten er jo ikke den beste. Hel kylling er og billig, og det er mye mat i det.I det siste har endel billigkjeder begynt med 'fersk' (nedfryst og tint opp) fisk i vakumpakkede porsjonsbiter. Det er gjerne billig stykkpris, men det billigste er fortsatt å kjøpe en hel eller halv fisk som man kan lage flere middager på, og dessuten kraft. Ellers er jeg en stor fan av tunfisk på boks, det koster 6-7 kr for to bokser og kan brukes til salat, pastasaus og pålegg. Uansett er kjøtt og fisk dyrt, så det er lurt å planlegge noen vegetariske måltider også.

Egg, melk og rømme/jogurt er også greit å ha stående (på bildet er det en 18 pk. med egg fra First Price), fordi det kan brukes både til middagsmat og andre måltider, og det koster lite. Jeg pleier også å kjøpe inn hermetikk, særlig tomater på boks Det er også lurt å kjøpe inn større mengder med mel, havregryn (veldig billig, metter mye), ris, linser og bønner. Det holder lenge, og man har man alltid noe å ha som utgangspunkt til en matrett. Her er det også mye å spare på å handle på innvandrerbutikker.

Her er sånn ca det jeg kjøpte inn for to uker:

Gulrøtter

Poteter

Kålrabi

Sellerirot

Løk (en pose)

Purre

18 egg

Melk

Jogurt

Tomat på boks x 4

Spagetti

Kjøttdeig

Torsk

Bacon

Fake parmesan

Det ble til:

Minestronesuppe

Pasta med kjøttsaus

Potetsuppe

Minestronesuppe

Torsk m/bacon og potet

Spagetti carbonara

Tomatsuppe

Omelett

Pasta med kjøttsaus

Potetsuppe

De fleste dagene lagde vi store nok porsjoner til å fryses ned, sånn at vi hadde lettvinte middager neste uke også.